Arto Paasilinna: Den senile landmåleren - siste kveld i Finland
En post fra .com har hele historien. Her er en del:
Taavetti Rytkönen sto midt i gata of plundret med spiset. Iblant ble knuten alfor tykk, iblant havnet den på feil sted. Rytkönen lurte iltert på hvem faen det var som hadde funnet på den idiotiske slipstvangen. At hundre millioner menn skulle binde den unødvendige filla rundt halsen hver morgen før de gikk på jobben. Hvis noen ikke har slips, vet man at de har dårligere lønn enn dem som underkaster seg den filla. Slipset var bare plunder og heft, dessuten så det dustete ut. Idiotisk. Mannfolk kunne like gjerne gå rundt med værhaner på hatten. Men en herre kan ikke vise seg på byen uten slips, det var klart som blekk.
Drosjesjåfør Seppo Sojonen begynte å bli bekymret for den voksende bilkøen bak seg. Han gikk ut av bilen og bort til den gråkledte herren.
- Kan jeg hjelpe?
Tavetti Rytkönen ble glad. Han bøyde hodet bakover og lot Sorjonen knyte ferdig slipsknuten. Den gamle herren hadde resignasjon i blikket.
- Det er ikke speil her, og uten speil klarer jeg ikke ... jeg kan jo ikke se min egen hals.
Det sa Taavetti Rytkönen, en herre av eldre årgang. Når slipsknuten omsider var på plass, skrittet han uten videre inn i drosjen og inntok baksetet. Lettet lukket han øynene.
- Hvor skal vi kjøre? spurte Sorjonen.
- Forover.
De dro av sted. Køen, som var blitt lang, kunne sette seg i bevelse. Sorjonen så på kunden i bakspeilet. Mannen virket som en skikkelig borger, men han hadde visst ennå ikke bestemt seg for hvor han skulle. Med en drosjesåførs ufeilbarlige sans for psykologi konkluderte Sorjonen med at gubben nok var litt spesiell, men at han sikker ikke planla å lure seg unna regningen. Sorjonen svingte til siden og ventet.
Taavetti Rytkönene karte ikke bestemme seg for hvor de skulle dra. Sjoppføren tittet på ham i speilet, og det gjorde ham nervøs.
- Kjør hvor faen du vil, avgjorde Rytkönen.
Og så er de på vei i en utrolig historie, som er så genuin morsom at jeg lo høyt og lenge sikkert femti ganger.
Og å lese den i Finland. Det var det aller beste!
