"Bienes hemmelige liv" av Sue Monk Kidd

"Om natten lå jeg ofte i sengen og så på forestillingen, hvordan biene presset seg gjennom sprekkene i veggene på soveværelset og fløy sirklende rundt i rommet med en propellaktig lyd, et skarpt zzzzz som summet langsmed huden på meg. Vingene deres skinte som krom i mørket, og jeg kjente lengselen vokse i brystet.
Måten disse beiene fløy på, uten så mye som å se etter en blomst, men bare for å kjenne på vinden, fikk hjertet mitt til å briste.
Om dagen hørte jeg dem bore seg gjennom veggene på soveværelset med lyd som skurringen fra en uinnstilt radio i naborommet, og jeg så for meg at de laget bikaker av veggene og at honningen piplet ut så jeg kunne smake på den.
Biene dukket opp sommeren 1964, den sommeren jeg fylte fjorten og livet mitt spant inn i en helt ny bane, og jeg mener virkelig en helt ny bane. Når jeg ser tilbake på det nå, får jeg lyst til å si at biene var sendt til meg. Jeg får lyst til å si at de viste seg
for meg slik engelen Gabriel viste seg for jomfru Maria, og satte i gang begivenheter jeg aldri kunne ha forestilt meg. Jeg vet at det er drøyt å sammeligne mitt ubetydelige liv med hennes, men jeg har grunn til å tro at hun ikke har noen innsigelser, noe jeg skal komme tilbake til. For øyeblikket er det nok å si at jeg, tiltross for alt som skjedde den sommeren, fortsatt er svak for bier."

Lily, hovedpersonen i Bienes hemmelige liv, er det som forteller dette i første kapittel. Hun har en far som mishandler henne, en mor som hun selv drepte med en feiltagelse en revolver da hun var fem år, og en svært fyldig mørkhudet hushjelp, Rosetta, som forsøker å verne Lily i det harde livet hennes.

Sitatet viser litt av kastene og energien i romanen. Anbefales.