10 argumenter mot EUs datalagringsdirektiv
photo © 2008 Dave Winer | more info (via: Wylio)Fra carlchristian.net har jeg følgende gode gjennomgang:
Jeg har 10 gode grunner til å si NEI til EU direktiv 2006/24/EF (også kjent som DLD):
1. Min korrespondanse er min! Den tilhører verken politiet, staten, teleselskapet eller andre. Lagring utover fakturabehov er en privatsak. Politivirksomhet må kunne begrunnes direkte i forbygging og bekjempelse av kriminalitet for hvert enkelt tilfellet. DLD tilpasser virkeligheten til politiets behov. Dersom vi setter politiets behov foran folkets rett til frihet tar vi det første skrittet mot en politistat.
2. Det er borgerne som skal kontrollere sine folkevalgte, ikke omvendt. Dette ligger i prinsippet om at all makt utgår av folket. Enkelte hevder at DLD kun lovfester lagring av trafikkdata hos selvvalgte, private teletilbydere. Dette er en avsporing. Det sentrale ved DLD er at lagring blir regulert av lovene. Utlevering reguleres av lovgivere ved definert behov og gis til lovgivere eller andre representanter som blir funnet skikket. Ergo vil DLD forskyve maktbalansen mellom folk og ledere i feil retning.
3. Ubegrunnet lagring av alles kommunikasjon strider mot prinsipp om at vi i utgangspunktet er frie borgere. Med DLD lagers informasjon om alle. Denne gjøres så tilgjengelig når man har en lovlig grunn eller såkalt legitimt behov. Definert og godkjent av lovgivere basert på en form for et flertallssynspunkt og gjenstand for politiske svingninger. At vi i dag har høy moral og ønsker å innføre gode standarder for tilgang garanterer verken mot endringer i fremtidig bruk, svikt i rutiner, misbruk eller at data på annet vis kommer på avveie.
4. Liberale demokratier fungerer best når de dyrker frem mulighetene til å kritisere og sikrer opposisjonsgrupperingers eksistens. Å ivareta mindretallets interesser er en kjerneverdi. DLD vil vi redusere spillerommet for opposisjonelle og er i direkte konflikt med pressens kildevern. Det at enkelte grupperinger føler seg truet er i seg selv et problem i et åpent demokrati. Se blant annet Personvernkommisjonens uttalelse om DLD fra juni 2008. Der de blant annet sa:
”Allerede vissheten av at noen kan lete seg fram til dine kontakter og dine bevegelser, både i det virkelige rommet og på Internett, kan være nok til å hemme borgere i utøvelsen av sine friheter til å samles, til å ytre seg og til å søke opplysninger. Dette er grunnleggende rettigheter i et demokrati, som kommer til uttrykk både i norsk lovgivning og i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Etter kommisjonens oppfatning vil innføring av direktivet kunne svekke opplevelsen av privatliv og privat kommunikasjon.”
At DLD strider mot menneskerettighetene er også noe ICJ-Norge har påpekt. Det kan du se selv her i deres hørringssvar (.pdf) Se også hos Indregard og avsnittene som følger etter ”Når man er mot DLD, er det ikke av hensyn til sitt eget personvern.” Du bør også lese mer om chilling effekt på wikipedia og hos advokat Jon Wessel-Aas.
5. I Norge gjelder, som i alle andre rettstater, uskyldspresumsjonen. Vi er uskyldige til det motsatte er bevist. Påstander om at trafikkdata trengs for å bevise uskyld er derfor feil. Trafikkdata er også lett å forfalske. Med bruk av DLD til etterforskning kan kriminelle sørge for at tredjepart feilaktig fremstår som kriminell. Du kan lese mer om hvordan trafikkdata kan forfalskes i denne grundige og lettfattelig artikkelen av Arne Kepp i Linux1.no.
6. Sikre lagringssystemer finnes ikke. Når mer informasjon lagres vil mer data komme på avveie og bli misbrukt. Forkjempere sier ofte at det kun er samme info som allerede lagres i dag som skal lagres med DLD. Det er feil. Mer info vil lagres i lengre tid, det kan blant annet lese om hos Martin Bekkelund. Se også denne gode artikkelen av Venstres Trine Skei Grande som blant annet ramser opp personsensitiv informasjon på avveie de siste år.
7. Det blir heller ikke økt personvern av at rutiner for lagring og tilgang skjerpes. Justisminsteren med flere prøver seg jevnlig på dette løgnaktige argumentet. Fra regjeringens nettsider heter det blant annet om personvern:
Mer om dette og hvordan Storberget feilaktig prøver omdefinere hele begrepet personvern til noe det ikke er, kan du lese hos Anders Waage Nilsen.
8. Det er svært mange enkle muligheter til å unngå DLD. Bruk av åpne nettverk, stjålne nettverk, dialog i sosiale medier eller spill er bare noen få eksempler. Selv Politiets Fellesforbund har vist oss at trafikkdata ikke er viktig for organisert kriminalitet (.pdf -Se eks markeringer i gult på side 2). Terrorisme og alvorlig kriminalitet er organisert og planlagt. DLD vil derfor i langt større grad ramme uskyldige en som et potensielt verktøy mot terrortrusler. Du kan lese mer om hvordan lagring av trafikkdata kan unngås hos Martin Bekkelund.
9. Politiet kan alltids vise til at de ønsker seg flere verktøy og at trafikkdata ofte er en del av etterforskningsmateriellet. På tross av dette har EU, etter over 3 års erfaring, problemer med å påvise at DLD faktisk har gitt økte resultater. I Tyskland har de klart å påvise en 0,006 % økt oppklaringsprosent med DLD!! Mens en studie ved Erasmus-universitetet i Nederland ikke klarer å påvise behov eller nytte av DLD. Akkurat nå pågår det i EU en omfattende evaluering av direktivet. Ikke overraskende er et sentralt spørsmål om behovet er tilstrekkelig dokumentert og om kost/nytte går i pluss.
10. Blant annet Høyre frykter EØS-spørsmålet og om vi virkelig har mulighet til å bruke reservasjonsretten. Et direktiv har sjelden hatt så liten betydning for det indre marked som dette. Blant annet har to av våre fremste jurister på europarett, prof. dr. juris Finn Arnesen og prof. dr. juris Fredrik Sejerstedt allerede i 2008 vist om DLD at:
”materielt sett synes det bare å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt” av dette.”
