Tagging og regnskap
I grålysningen ser bygningen fantastisk ut. Tårn, murer og spir reiser seg trollsk i natten. Jeg står å beskuer borgkirken i landsby i Spania. Sakte kommer lyset, og grelle farver og former trer fram og skjærer mot de klassiske middelhavsformene. Taggere har satt sine merker!
Tagging har imidlertid sin berettigelse på internett og media. ”M” i ”HTML” står for ”Markup”. På norsk vil dette bli ”merk” eller mer moderne ”tag” eller ”tægg”. Jeg bruger den engelske betegnelsen ”tag”, men med norsk bøyning. Kjernen i internett handler derfor om å merke tekst, bilder og lyd med tagger. HTML er grunnlaget for nettleseren slik vi kjenner den i dag. I det stille foregått en revolusjon med å utvikle et taggespråk som programmer kan forstå seg imellom. Og man har blitt enig om et utvidbart tagge-språk kalt XML. På basis av XML har det i det siste året kommet spesialiste tagge-språk som nyhetsrulle (RSS) og podCast. Alle disse mar måter å kategorisere informasjonen vha. tagger. Fra før XML har vi mail og MP3 taggen ID3, som benyttes i MP3 spillere.
Regnskap går ut på å samle bilag i fastlagte kategorier. Hvert enkel kvittering og faktura merkes (kontere) med to eller flere henvisning til det man har valgt å kalle en konto. Deretter lager man en liste over alle henvisningene og til slutt summerer man hver enkel konto. Så samler man kontoene iht almen praksis og regler fra myndighetene og merker disse og summerer på nytt. Da har man et tallmaterialer som man kan lager rapporter som resultat og balanse.
Det har lenge vært to retninger innenfor utvikling av regnskapssystemer – konto- og bilagsentrerte systemer. Kontosentrerte systemer kan gjøres helt rigide og konforme. Og tvinge vår kaoslignende hverdag inn i forhåndbestemte standarder. Et typisk eksempel er det tyske SAP.
Jeg har lenge vært tilhenger av kontosentrerte systemer. Men da den internasjonale regnskapsstandarden IFRS ble innført for EU og EØS 1.januar 2005 begynte jeg å tvile. Den inneholder nemlig internasjonale kategorier, som skal benyttes for å merke både bilag og kontoer. Noen organisasjoner må nå merke (kontere) både for internasjonale, nasjonale og interne rapporter. Dette øker på ingen måte produktiviten i næringlivet eller gjør staten mer effektiv!
Mon tro om en ikke burde å eksprimentere litt med bilagbaserte regnskapsystemer og lage metoder for enkelt å ”tagge” disse etter skiftende krav?
Tagging har imidlertid sin berettigelse på internett og media. ”M” i ”HTML” står for ”Markup”. På norsk vil dette bli ”merk” eller mer moderne ”tag” eller ”tægg”. Jeg bruger den engelske betegnelsen ”tag”, men med norsk bøyning. Kjernen i internett handler derfor om å merke tekst, bilder og lyd med tagger. HTML er grunnlaget for nettleseren slik vi kjenner den i dag. I det stille foregått en revolusjon med å utvikle et taggespråk som programmer kan forstå seg imellom. Og man har blitt enig om et utvidbart tagge-språk kalt XML. På basis av XML har det i det siste året kommet spesialiste tagge-språk som nyhetsrulle (RSS) og podCast. Alle disse mar måter å kategorisere informasjonen vha. tagger. Fra før XML har vi mail og MP3 taggen ID3, som benyttes i MP3 spillere.
Regnskap går ut på å samle bilag i fastlagte kategorier. Hvert enkel kvittering og faktura merkes (kontere) med to eller flere henvisning til det man har valgt å kalle en konto. Deretter lager man en liste over alle henvisningene og til slutt summerer man hver enkel konto. Så samler man kontoene iht almen praksis og regler fra myndighetene og merker disse og summerer på nytt. Da har man et tallmaterialer som man kan lager rapporter som resultat og balanse.
Det har lenge vært to retninger innenfor utvikling av regnskapssystemer – konto- og bilagsentrerte systemer. Kontosentrerte systemer kan gjøres helt rigide og konforme. Og tvinge vår kaoslignende hverdag inn i forhåndbestemte standarder. Et typisk eksempel er det tyske SAP.
Jeg har lenge vært tilhenger av kontosentrerte systemer. Men da den internasjonale regnskapsstandarden IFRS ble innført for EU og EØS 1.januar 2005 begynte jeg å tvile. Den inneholder nemlig internasjonale kategorier, som skal benyttes for å merke både bilag og kontoer. Noen organisasjoner må nå merke (kontere) både for internasjonale, nasjonale og interne rapporter. Dette øker på ingen måte produktiviten i næringlivet eller gjør staten mer effektiv!
Mon tro om en ikke burde å eksprimentere litt med bilagbaserte regnskapsystemer og lage metoder for enkelt å ”tagge” disse etter skiftende krav?
